fredag 8. januar 2010

Et tomt tilbakeblikk på 2009...

Ja det er slik jeg føler meg om dagen....tom, bare tom...
Jeg eier ikke inspirasjon om dagen, finner liksom ikke noe å blogge om..
Har vært inne hos de fleste av dere, men har ikke maktet å kommentere...
Men jeg følger med dere:)

Jeg skulle så gjerne vært et annet sted, et sted der jeg
føler trygghet og stabilitet,
og har en person å dele trassige og tunge tanker med..
-jeg tenker da selvfølgelig på min kjære...
2009 har vært et stritt år for oss, som sikkert mange har fått med seg
gikk vi fra hverandre i mars, jeg flyttet ut i juni, og i september flyttet
han til sitt hjemsted i Nord-Norge.

Det skulle ikke gå mange mnd'ene før vi fant sammen igjen...


Hadde noen spurt meg for 4-5 mnd siden, hadde jeg bare fnøst...
...det var vel akkurat det jeg gjorde og, når jeg tenker meg om..
Men plutselig slo lynet ned i meg, som fra klar himmel;
Jeg vil ikke leve livet uten han!
Kan ikke...skal ikke!!
Og heldigvis følte han det på samme måte til tross for at jeg
knuste hjertet hans ved å bryte ut av forholdet...

Det har vært dyrekjøpt, men alikevel nødvendig erfaring for oss begge...
...og ikke minst for forholdet...
Alle sa det jo til meg; "det er ikke noe grønnere på den andre siden!"
Og jeg visste jo det, selvfølgelig visste jeg det...
Gresset blir jo faktisk grønnest der man selv vanner det..
...men jeg måtte alikevel kjenne det på kroppen...
Nå må vi bare ta lærdom av det vonde, og fokusere på det gode,
vi har det jo tross alt bedre enn noen gang:)


Vi har en spennende tid i møte vi to..
Han har nettopp startet butikk, jeg selger huset,
søker jobber og bhg-plass og planlegger flyttelass...
Så hvorfor føler jeg meg så tom egentlig?!?
Tror rett og slett det er litt for mye på en gang som henger i løse luften...
Og det er ikke sunt for en kontrollfrik og pedant som meg!!

I tillegg er frykten der...frykten for at svigerfar ikke skal
klare det...han er så forferdelig svak etter operasjonene,
og da er det veldig tungt å være så langt unna...

Jeg satser "alt jeg har", det trygge livet mitt her nede, med venner og familie
og verdens beste jobb og barnehageplass...det er klart det er skremmende!
Og selvfølgelig kommer jeg til å få anfall av hjemlengsel!


Men så er det nå engang slik at dette er mannen i mitt liv,
og det spiller rett og slett ingen rolle hvor i verden han befinner seg...
- om det så er ved verdens ende;
jeg skal stå ved hans side....livet ut...

It's gonna be all good....

(bilder fra Google)

16 kommentarer :

Cecilie sa...

Så bra at dere fant sammen igjen! Takk for at du deler!

Vil bare sende deg en goood klem! Og ønske deg god helg!

Klem, cecilie!

Vibeke / Mammas Hus sa...

Uff da, så kjett å ha det slik... Men du er flink til å se positivt på det likvel - 2010 kommer til å bli et MYE bedre år!!

Masse lykke til!

*klem*

Hilde Heimdal sa...

Så godt dere fant sammen igjen :)))

Men skjønner deg veldig godt....det er nok mange forskjellige følelser blandet sammen? Spent, glad, redd alt på en gang?

Jeg håper alt ordner seg for deg...og husk du har jo datan !! Da er du jo ikke så langt unna likevel ;))))

Åssen butikk har han starta da ?? Så spennende :)!!

My home is my Castle - by Kari sa...

Herlig at dere fant tilbake til hverandre :))
Min mann og jeg gjorde og det, etter å ha vært skilt i 5 år og jeg kan si med hånden på hjertet at vi har aldri hatt det s¨å godt som nå :)))
Vi giftet oss igjen for 2 gang i mai 2008 :)))
Du kan lese om oss inne på bloggen min. tror innlegget heter En kjærlighetshistorie..


Masse lykke til videre, begge to. Ønsker dere alt godt :)
Klem,Kari

Hvite engler sa...

Hei, så bra dere "fant igjen" hverandre...dette var kjempefint skrevet,har selv hatt det akkurat slik.Og nå har vi vært sammen i 17 år!Og 2 barn til ble det også,så nå er vi en familie på 5:)

My home is my Castle - by Kari sa...

Så koselig å høre :)

jeg er sikker på at alt ordner seg når dere bare er sammen igjen, Akkurat nå er det sikkert mye for både han og deg, og da kommer tomheten og følelsen av å miste all energi...
Jeg sier og at jeg kunne bodd hvor som helst, bare jeg hadde hatt mannen min ved min side. det er det viktigste for dere alle :)
Venner får du helt sikkert der hvor du kommer, familien din har du, uansett hvor du befinner deg ;)
men jeg skjønner jo hva du mener...

Klem fra kari

Christina Mari sa...

Sender deg en klem jeg,å masse gode tanker! :-)
Alt ordner seg.
Takk for kommentaren,å du er hjertelig velkommen tilbake.
Klem fra Christina.

siren sa...

Hei søte deg! Det er nå en gang i livet slik at vi alle prøver og feiler, for så å lære av våre feil. Tror de fleste i et langvarig forhold en eller annen gang har lekt med tanken på hvor grønt gresset egentlig er på andre siden, men det er ikke alle som tør å prøve det ut. Men det har du gjort, og se det positive i det, du lærte jo at du ikke vil leve foruten mannen din...og tenk på alt du nå ofrer for å vise han det! Ja det er kjærlighet det! :)
Ønsker deg alt godt videre, klem i fra meg! :)

Henriette sa...

heisann, så tøff du er. som både delere dette med andre og som faktisk tar det skrittet og flytter. er så sant som du sier at gresset er grønnest der du vanner det! jeg er sikker på at du føler en slags tomhet fordi det skjer store omveltninger i livet ditt. jeg er sikker på at når jobb er på plass, flyttelass på plass ogbhg plass er på plass så vil du føle deg tryggere og roliger. jeg ønsker deg iallefall lykke til! stor klem fra henriette

Hanne sa...

Håper du ikke kaster bort krefter på å bebreide deg selv. Noen ganger må man gå noen ekstra runder bare for å bli enig med seg selv og sitt eget hjerte. Jeg er glad for at dere har funnet sammen igjen :-)
Betyr dette at du flytter nordover, eller?
Uansett - ønsker deg god helg!
Pludrehanneklem

Lille Liljehvit sa...

Jeg syns du fortjener ros jeg... som er så tøff og deler alt med oss i bloggeland. Og det er jo slik, at om du ikke hadde gjort som du har gjort, så hadde dere ikke hatt det så bra!! Det ligger i menneskets natur, å ville ha det man ikke kan få. Og ingen av oss slipper unna slike tanker. Men det er få av oss som tar steget, selv om flere burde gjort det. Det kunne jo faktisk være at du hadde blitt lykkeligere uten han...? Men nå har du funnet det ut :) Du er heldig! Du vet det i hjertet ditt, og du trenger aldri å prøve det ut igjen. Det er den beste delen. Fra nå av, kan det bare gå en vei.... oppover :) Jeg syns du er tøff som flytter, og jeg tror du kommer til å like deg.

Fortsett og blogge gjennom hele prosessen, så er vi alle sammen bare en tast unna :)

Lille LiljeHvit

Hege fra Ditt og Datt sa...

Å føle seg tom er ingen god følelse! Godt dere fant sammen igjen, og at du føler at det er slik det skal være:) Håper 2010 blir et godt år for deg og dine :)
Klem fra Hege

Lykkes Hjem sa...

Hei!
Dette var rørende. Takk for at du deler.
Så fint at dere fant sammen igjen, ingen ting som er bedre enn nettopp det vel.

Synes du er en tøff dame som flytter fra "alt" men du flytter vel til det som betyr "Alt" for deg også :)

Ønsker deg og dine et flott år.
Klem fra meg*

MinVinterverden/Laila Johanne sa...

For en rørende tekst, Monica! Håper inspirasjonen kommer til deg når ting har kommet litt på plass! Kjenner igjen følelsene dine, og det vil komme stunder med hjemlengsel.. Men som du sier, hvor man er spiller ikke så stor rolle når man er sammen med den man elsker :)

Ønsker deg lykke til! *klem*

Liv sa...

Så utrolig fint å lese, at dere har funnet sammen igjen, veldig rørende å lese, for du skriver veldig levende. Jeg kjenner det nesten på meg når du beskriver følelsene, det å være redd, glad, spent, tom, alt på en gang.
men jeg er veldig enig med deg når du skriver at det er enkelte ting man bare må føle på kroppen, og erfare.
Jeg tror, nei, jeg har nesten lyst til å vedde på, at 2010 vil bli et strålende år for dere!

Sender deg en stoooor klem, for at du delte dette :-)

Ønsker deg en fin kveld videre!

-Ultima-Thule- sa...

Kjære Monica! SKikkelig tøft det du/dere har vært igjennom. Og litt skummelt er det jo også, å rykke det en har opp med roten og flytte nordover. Men jeg tror du gjør det rette! Takk for at du deler og lykke til med hussalg og flytting.
*Klem*
-Kamilla-