søndag 5. januar 2014

{ Min mann kan... }

...når han bare gidder og finner tid til å realisere ett av mine mange påfunn ;)


Veggen jeg nå skal vise dere, har vi nemlig alltid vært uenige om. Da vi flyttet hit var der ingen vegg, men en døråpning. Inn til kjøkkenet. Vi tenkte det var praktisk å kunne gå rett inn på kjøkkenet med handleposer, og slippe å gå igjennom stuen. Så vi lot døråpningen være der. Så bestilte vi nytt kjøkken, og tok da selvfølgelig høyde for denne forbanna døråpningen. Så hadde det seg jo slik at jeg hadde fått tak i et gammelt hjørneskap som jeg hadde pusset opp, og på død og liv trengte plass til. Og jeg trengte jo da et ledig hjørne, åpenbart. Det hadde vi ikke, så da fikk jeg den brilliante ideen om å tette igjen døråpningen, da fikk jeg jo det sårt trengte hjørnet! Husbonden var langt i fra enig, og jeg fikk ei eviglang lekse om at det burde jeg tenkt på tidligere, og ikke minst kunne vi forlenget kjøkkeninnredningen med én meter osv... I tillegg måtte vi gå igjennom heeeeele stuen med både bæreposer og søppel! Og siden stua vår er på hele 45 kvm, så er det jo klart at det ville være en lang og strabasiøs omvei...Høhøøø... Men vegg ble det, og hjørneskapet fikk sin plass.


Hjørneskapet er for lengst kastet ut (bombe?!) og det siste året har det stått et klenodium av en kommode her. Det føltes likevel litt tomt og mørkt i dette hjørnet, så jeg fikk en ny brilliant idé - og fikk en bekjent til å skaffe meg et gammelt koblet vindu. Så var det å presentere dette for Husbonden da, og overbevise han om at det ville vært kjempelurt å sage et stort hull i de nye panelplatene i stuen, og attpåtil i den omhyggelig malte furupanelen inne på kjøkkenet. Jeg trenger vel ikke å utbrodere hva han mente om dette, men jeg kan jo si at jeg sto ikke veeeeldig høyt i kurs da jeg kom drassende hjem med et gammelt halvråttent vindu...:P På en annen side bør han jo begynne å bli vant til at jeg drar med meg hjem annen manns skrot og vrakrester fra tid til annen.


Vinduet ble stående i ukesvis, jeg fant det lurt å ikke nevne det - ihvertfall ikke daglig. 
Det gikk faktisk nesten 9 måneder, før jeg ble utålmodig og gjenopptok temaet. Og der - i et hattfokk - spratt han opp fra horisontalen og saget hull i veggen i et svoooosj!! Slengte inn vinduet og klasket på listverk.
(Oææææææææ, hva skjedde?! Dette gikk jo plutselig waaaay to fast !! Men sånt klager man IKKE på!)

Jeg fikk vindu til jul, og inn igjennom vinduet kan dere såvidt skimte noe annet jeg også fikk til jul. 
Mer om det en annen gang :)


Psssst: Jeg leste Keisernes innlegg om Bloggveien videre i går, og jeg applauderer! 
Signe har også skrevet om dette idag. Det var så innmari spot-on!! 
Jeg kjenner at jeg har veeeldig mye jeg vil si om den saken, men fatter meg i korthet med følgende ønsker for 2014:

Mer DIY, mer inspirasjon, mer gjenbruk, mer før-og-etter, mer hjem.
Mindre mainstream, mindre gjengivelser, mindre filter. 
Mer rock'n roll, mer rett fra levra, og mer "gi-faen" i hva alle andre syns.

Stay true - stay you! 
God søndag!

7 kommentarer :

Tinis vita hem sa...

Så fint det blev, verkligen charmigt :)
Ha en riktigt god fortsättning på året!
kram Tini

Gledene i livet sa...

For et utrolig bra innlegg :)
Jeg tror vi alle kan kjenne oss igjen i det du skriver - disse mennene må jammen finne seg i mye! Du fortjener også cred for å vente i hele ni (!!!) måneder før du nevnte det vinduet. Det hadde jeg ALDRI greid.
Godt nyttår :)

Signe sa...

Det ble jo riktig så lekkert :)

Måtte 2014 bli året hvor vi rister av oss Haytåka og finner mengder med inspirasjon på bloggene igjen!

//Signe

Vibeke / Mammas Hus sa...

Det er så fint! :D Heia dere, deg for alle idéer og mainnskit, og ham fordi han gjør det!

Og det du skriver til slutt; Veldig enig! Jeg har synes blogger har vært kjedelig det siste året, og har trodd det var fordi jeg var i babybobla, men da var det kanskje ikke det likevel. :P

beate sa...

Så fiiint!

Klem

Bettum Villa sa...

Godt nytt år!!
Morsomt å lese om at andre også går litt frem og tilbake når det gjelder valg i huset. Og når du skriver om mannen din så ser jeg min egen stå der og riste på hode, litt sånn lettere oppgitt. For jeg er også typen som kommer hjem med nye tanker og ideer. ;) Synes det er deilig og forfriskende med kreativitet. Det er i allefall det jeg sier til han ;P.

Og det du skriver tilslutt. Ja det inspirerte meg også, men jeg klarte ikke å fatte meg i korthet slik som deg :). Ble et innlegg på bloggen. Klar for nytt år med nye muligheter.

Klem Madelén

Randi sa...

Det var virkelig en egen vri på det! Så fint det blei:) det er egentlig ganske utrolig hva vi får disse mennene til å finne seg i, litt av trikset her er ihvertfall å snu litt på ting, slik at det plutselig virker for å ha vært mannens ide hele tiden... Nydelige bilder, og ja, jeg er veldig enig i det du skriver!
Håper du har hatt en fin start på det nye året:)
Klem